tag:blogger.com,1999:blog-8057874424923896124.post5533152163438715694..comments2008-11-11T10:19:35.062+01:00Alfhttp://www.blogger.com/profile/09679819424763009040noreply@blogger.comBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-8057874424923896124.post-39351425355678157182008-11-11T10:19:00.000+01:002008-11-11T10:19:00.000+01:00Hei Kristoffer.<BR/><BR/>Poenget er ikke: (1) Å holde unger unna vennesamtaler om sex, (2) å på død og liv snakke så voldsomt mye om sex, (3) å gå over grensen for det private ved å påtvinge ungene detaljer fra eget sexliv. For meg er det viktige at sex ikke blir tabu. På samme måte som ungene snakker med oss og stiller spørsmål om andre ting som skjer i venneflokken, på tv, etc. kan de snakke med oss om det de hører om sex. Det er rett og slett ikke noen stor deal. Med et sånt utgangspunkt blir heller ikke de viktigere samtalene (som noen ganger må tas om mange viktige tema) en stor deal.<BR/><BR/>Jeg har svart på spørsmål fra barn (i Superblink) der unger er vettskremte for temaet. Alt tyder på at foreldrene har sex selv, men de har likevel klart å gi barna inntrykk av at dette er noe skittent. <BR/><BR/>Om barn må ha et opprør, vet jeg ikke. De må rive seg løs fra foreldrene, men den generasjonen som er unge nå kjennetegnes jo av fraværet av opprør (med mindre de tilhører familier med spesielle restriksjoner). <BR/><BR/>PS: Jeg trodde alle på østlandet sa bersj, jeg :) Jeg er rett og slett ikke oppdatert på moderne norsk. Kanskje kebabnorsken har et gangbart uttrykk?Alfnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8057874424923896124.post-73645257285167455612008-11-10T13:00:00.000+01:002008-11-10T13:00:00.000+01:00Jeg tror jeg er enig i at sex er et tema som man burde snakke mer om sammen med barn. Men hvordan får du til det? <BR/>I oppveksten min ble jeg vant til en ganske åpen tone - vi snakket om mye rart. Men sex kom vi sjeldent inn på, og bare vagt i så fall. Og når jeg tenker tilbake nå, så føler jeg meg lettet over å ha sluppet å ha sexsamtaler mine foreldre.<BR/>Jeg har snakket mye om sex med mine venner. Og har fått utløp for mye spørsmål og spennende tankeganger i de samtalene. Hva om sex er en arena man burde overlate til barnas venner? Våger man å gjøre det? For i så fall kan man jo ikke kontrollere samtalen. Men da kommer spørsmålet; skal man kontrollere samtalen? <BR/>Jeg tror ikke det er et gitt svar på dette. Uansett hva slags foreldre man har, vil barna ha behov for et opprør. Og hvordan det opprøret forløper seg er det vanskelig å styre. Tenk om barna blir så vant til å snakke om sex at opprøret nødvendigvis må bli å teste ut sex?<BR/>Jeg har ingen konklusjon på dette innlegget. Jeg begynte bare å skrive. Dårlig vane jeg har. For når jeg er ferdig så vet jeg ikke hvor jeg har havnet.<BR/><BR/>Må bare kommentere en ting til slutt som ikke har noe med saken å gjøre egentlig: Bersj? Hvor fikk du det fra, Alf? Er det slik dere skriver det i Bergensregionen? Eller er det noe du plukket opp i Mjøndalen? Bæsj ser vulgært ut, men det er også produktet ordet skal beskrive. Bajs er jo litt hyggeligere - kanskje du skal plukke opp det i stedet?Kristofferhttp://kristoffer.weblogg.nonoreply@blogger.com