Egoåndelighet

Prinsesse Märtha Louise har holdt foredrag for nær tusen tilhørere på alternativmessen. Torsdag denne uken fikk organisasjonen Areopagos toppoppslaget med et tungt apropos til prinsessens pastellengler og fokuset i alternativmiljøene. – Bildet av det såkalte “holistiske mennesket” viser unge, pene, velstående, velskapte og balanserte mennesker. Hvor er de mislykkede og nedbrutte? spør professor Notto R. Thelle, som er provosert av glansbildet.

Jeg har ikke vært på alternativmessen i år, men flere ganger tidligere. Det egosentriske fokuset har alltid vært en tankevekker. Det handler om egen selvutvikling, egne åndelige opplevelser, eget velvære. Og hvis alle er opptatt av dette, blir verden god og  harmonisk.

Jeg tror ikke på det. Selvsagt må må et hvert engasjement for andre mennesker være forankret i en trygg selvbevissthet og en omsorg for egne behov. Men verden blir et dårligere sted av at jeg kretser rundt meg selv. Den blir bedre av at jeg ser menneskene rundt meg: De som lider, føler seg mislykkede og nedbrutte. Og heller ikke glemmer at jeg selv fort kan bli en av dem.

Den alternative bevegelsen er ikke alene om å fokusere på egosentrisk åndelighet. Jeg har bakgrunn i en kristen sammenheng, svært marginal, riktignok, men likevel kristen. Vi var opptatt av helliggjørelse – for vår egen del. Vi skulle bli gode og åndelige fordi det var best for oss selv. Gode gjerninger mot vår neste var snarere et middel enn et mål.

Lederne i mitt kirkesamfunn var blant annet inspirert av katolsk mystikk og den anglokristne hellighetsbevegelsen (som igjen mottok sine betydeligste impulser fra den lutherske pietismen). Senere har jeg innsett at den samme påvirkningen og det egosentriske fokuset langt på vei preger hele det lavkirkelige Norge. Mye handler om meg, min glede, min tro, min trygghet, min hvile, mine åndelige opplevelser.  Heldigvis har misjonstanken i noen grad fått en til å se utover, men misjonsforkynnelsen befinner seg ofte i et eget rom, litt atskilt fra det rent oppbyggelige.

Mulig det egosentriske fokuset var nødvendig i tider da overlevelse var hovedoppgave nummer én, og der åndelig liv handlet om å finne mening og styrke i dette. Men i dagens velstandsnorge har den åndelige egoismen sine problematiske sider. Og den er et stykke unna den Jesus vi møter i evangeliene, og urkirkens fokus på de fattige.