Vestibylen: Krenkelsesargumentet

søndag 20. september 2009

Krenkelsesargumentet

Anne Holt har reagert kraftig på Nina Karin Monsens uttalelser om at barn av homofile foreldre har et handikap. Det går an å forstå hvis man ser på formuleringen isolert. Modifiserende presiseringer i ettertid retter bare delvis opp inntrykket som begrepet “handikappet” etterlater seg. Dessuten støtter jeg Holt fullt ut når hun ber useriøse bloggere og debattanter på nettet om å skjerpe seg.

Men Holt kunne valgt å imøtegå meningsmotstandere med motargumenter. Hun kunne for eksempel hevdet at at disse barnas behov for farskjærlighet kan bli dekket på andre måter. Eller at svært mange barn ikke opplever far som en positiv faktor i livet – kan man kalle alle disse for handikappet? (Og de handikappede kunne spurt: Hva er så stigmatiserende ved å være handikappet?)

Istedet bruker hun krenkelsesargumentet: Dine synspunkter krenker oss, derfor er de ikke legitime. Nå ber hun om at temaet barn holdes utenfor debatten om homofile ekteskap.

Krenkelsesargumentet er ganske vanlig i denne debatten. Da Espen Ottosens bok Mine homofile venner kom ut, ble den samme argumentasjonen straks tatt i bruk – av begge sider. Synspunktene til Ottosens intervjuobjekter var krenkende og farlige, og jamen måtte ikke homobevegelsen også passe seg, for deres uttalelser kunne være det samme for homofile som ikke ønsket å leve ut sin legning.

Jeg prøver å lære mine unger at de vil møte mange mennesker gjennom livet som er dypt uenige med både deres livssyn og livsstil. Det er utfordrende, men ikke krenkende. Dessuten er det lærerikt, og en forutsetning for demokratiet. Tema som unndras debatt svekker et av de største privilegier vi har i den vestlige verden: Tankens og talens frihet.

4 kommentarer:

AnonymSep 20, 2009 01:46 PM
Anne Holt, som aldri har gått av veien for å felle moralsk dom over sine meningsmotstandere, bør kanskje stille seg sjøl følgende spørsmål; Er det greit trekke sin mindreårige datter fram i rampelyset og inn i samfunnsdebatten for å fremme sin egen homopolitiske sak, når det ikke en gang er saken som er i sentrum, men `saken` snarere er et anvendelig alibi for å skape overskrifter ifb. med hennes nye bok som (ikke tilfeldigvis) gis ut i disse dager?. Alle veit at det er bokhøst, og forlagene og forfatterne kappes som sultne og gale bikkjer om å få presse rundt sine egne utgivelser. Helt greit, men er det greit at en forfatter med et homopolitisk agenda fordømmer sine motstanderes moral samtidig som hennes egen datter blir brukt i et PR fremstøt hvor boksalg og kommersielle interesser står bak?
SvarSlett
Per OveSep 21, 2009 02:47 AM
Betimelig, betimelig. Jeg er krenket, kombinert med (i alle fall mellom linjene) at du er homofob, eller antisemitt eller hva debatten måtte gå på, har en lei tendens til å hindre diskusjon og samtale.

Men når Holt bruker ordet kloakk regner jeg med at det ikke er for ingenting. Så når man debatterer prinsipielt av hensyn til barna, er det for meg åpenbart at det er noen som er så prinsipiell at de mister hjertelaget. Noe som gjerne ender opp med begreper som disse homofile, barna av homofile, jødene, muslimene, frimurerne eller hva det måtte være. At noen opptrer som offer, betyr selvsagt ikke at de kan være et offer.
SvarSlett
Per OveSep 21, 2009 02:48 AM
"... betyr selvsagt ikke at de ikke kan være et offer" skulle det selvsagt være.
SvarSlett
EldoradoSep 21, 2009 06:10 AM
Barn med en eller två dåliga föräldrar har ett “handikapp” och det gäller oavsett sexuell läggning.
Själv har jag tidigare varit skeptisk till om homosexuella par skall tillåtas adoptera barn. Min åsikt numera är att det är den ”normala omgivningen” som riskerar ge dessa barn en svår uppväxt och inte adoptivföräldrarna. Om adpotivföräldrarna bedömmer sig kunna hantera den risken bör dom absolut få adoptera barn.

I absoluttal är det garanterat fler barn som far illa bland hetrosexuella föräldrar, i % vet jag inte. Dessutom finns det tillräckligt med barn UTAN föräldrar som mår ännu sämre.
SvarSlett