Noen ganger vinner kjærligheten

250 fanger er skadet, og fengselet ramponert, etter uroligheter blant innsatte i Chino, California. Bakgrunnen for opprøret ble oppgitt å være “rasespenninger mellom afroamerikanere og latinamerikanere”. Tidligere har man forsøkt å segregere fanger etter etnisitet, men det er nå erklært grunnlovsstridig.

I Norge kan du lokke med åpne soningsforhold og tidlig løslatelse for å motivere sinte kriminelle til å være snille med hverandre. Der borte er den typen virkemidler ganske begrenset. USA er det landet i verden med størst andel av befolkningen i fengsel – de slipper jo ikke ut igjen. Hva gjør du da? Arrangerer seminar om toleranse og likeverd og håper at den gode lunsjen skal skape positiv stemning?

Da jeg leste saken kom jeg på en artikkel jeg skrev i magasinet Yapa for fire år siden om Sierra-fengelet i Jamestown, California. Den handlet om hundrevis av fanger som nå hadde begynt å ta av seg skoene når de var sammen. Skoene er eneste våpen man kan ha i slike fengsler – de kan man nemlig sparke med. Dermed er du ganske naken uten sko.

Hva hadde skjedd? Jo, noen hadde tatt initiativ til et Celebrate Recovery-program i fengslet. Det er et kristent opplegg som tar spesielt hensyn til den bakgrunnen kriminelle og rusmisbrukere bærer med seg. Opplegget er startet av John Baker, visstnok USAs svar på Ludvig Karlsen. Dette kurset hadde fengslet de innsatte og skapt et mye mer tolerant miljø blant fangene. De hadde blant annet startet det første multietniske fotballaget i amerikansk fengselshistorie.

Jeg tror ikke på lettvinte løsninger, og er skeptisk til solskinnshistorier. Men det gjør alltid inntrykk å høre om tilfeller der kjærligheten på uforståelig vis vinner over hatet.