Vestibylen: Hvorfor ikke redde kylling?

onsdag 5. august 2009

Hvorfor ikke redde kylling?

– Vi skal kanskje vaske en grågås i dag, sier Karen Tvedt fra SWAN, til Dagbladet i dag. Gåsa har forresten fått kallenavnet Gullgåsa, og har vært “innlagt” til rehabilitering i mer enn 48 timer. Dersom blodverdien ser bra ut i dag, er den klar til å vaskes.

Det handler selvsagt om opprydningen etter oljesølet i farvannet rundt Langesund. Om fuglevaskingen handler om naturvern, er en helt annen sak. I Aftenposten i går satte lederen i Norsk ornitologisk forening, Alv Ottar Folkestad, mer eller mindre bevisst ord på hva deler av dette engasjementet handler om. Han kritiserer det han kaller “machokultur” hos dem som vil avlive fuglen og sier at forskerne kun er opptatt av bestandsstatistikk. – Folk flest møter natur som individer, ikke som bestander, sier han.

Vasking av fugler handler altså mer om følelsene til mennesker enn om bestandsstatistikk. Sånn sett kunne engasjementet like gjerne vært rettet mot kyllingene vi spiser til daglig. Og det er like lite rasjonelt at man ikke engasjerer seg for de samme sjøfuglene når jakta på dem starter om vel en måned.

Jeg er enig i at Kurt Oddekalv står for en macho-linje når han anbefaler at fuglen fluksens sendes til de evige jaktmarker. Det er macho å avlive en ødelagt fugl hvis vi kommer over den på skogsturen også. Men noen ganger får empati og etisk bevissthet fram barskheten i oss. Det gjelder selv om minstemann i familien helst vil ta den halvdøde fuglen med seg hjem til rommet i en eske.

Myndighetenes oppgave er å tenke prinsipielt og gjøre overordnede prioriteringer. I dette tilfellet handler det om nær en million skattekroner kunne vært brukt på viktigere vernetiltak. Istedet legger man en fin sak i hendene på Frp – som garantert kommer til å latterliggjøre sløsing av penger på meningsløse symbolsaker, og dermed samle ytterligere støtte til sin ytterst diskutable miljøpolitikk.

5 kommentarer:

JokkeAug 5, 2009 10:36 AM
At mennesker i Norge har rett til sykepleie, handler også om folks følelser, og ihvertfall ikke bestandsstatistikk. I Norge støtter ikke staten NOEN dyreverns/dyrevelferdsorganisasjoner. Jeg kan ikke skjønne verken din motivasjon, eller måte å argumentere mot andres verdisyn. Det som er så trist, er at den gjengse nordmann er langt mer opptatt av verdispørsmål i saker alá "Sjef leste ansattes e-post", enn saker som "Bonde vanskjøttet 120 griser, som alle nå er sendt til avlivning". Jeg vet hva jeg synes er viktigst, og for meg er dette klart som glass. Forøvrig er kyllingpoengene dine gode. Det som er poenget mitt, er at verdisynet på dyr må forandres, hvorfor skal vi bare kunne gjøre akkurat som vi vil? Argumentasjonen din tar selvfølgelig ikke høyde for dette, av en eller annen grunn jeg ikke skjønner er slik tankegang rett og slett absurd. Er det en menneskerett å få kjøtt på middagsbordet hver dag? Å få gå med pels? Hvorfor kan ikke jeg spise spedbarn? Det er smaker sikkert kjempegodt. Akkurat som spegris, det nye populære produktet man nå kan finne i flere og flere butikker.
Ikke kom med fraser rundt den "sterkestes rett", er du snill. Jeg er inne i en jobbsøkingsfase nå, og med et slikt verdessyn burde jeg kunne ta noen av rivalene mine av dage. Men dessverre har jeg empati for andre levende vesener. Dessuten har jeg ikke lov til det. Poenget er at du kan ikke avfeie andres verdisyn på denne måten, folk har lov å ha verdiene sine forankret i enhver individuell sak uavhengig av en annen.
For å oppsummere og poengtere kort:
-Våre lover og normer er basert på verdisyn.
-Det er bare 90 år siden "hekser" ble brent på bålet på bryggen i Bergen.

Hilsen en som ikke spiser kylling.
SvarSlett
AlfAug 5, 2009 11:20 AM
Helt enig i at dette handler om verdisyn. Men verdisyn handler om å ta stilling til prinsipper, mens folk følelser for fugler i fjæra ikke handler om det. Det var poenget mitt da jeg påpekte at kyllingen ikke var gjenstand for samme oppmerksomhet.

Selv om jeg ikke har vært så opptatt av temaet som jeg kanskje burde, er jeg i utgangspunktet helt med på å diskutere etikken ved dyrehold, eller kanskje først og fremst måten dyr holdes på. Har stor respekt for konsekvente folk som deg, som f.eks. ikke spiser kylling i protest mot behandlingen av dyrene.

Når vi først snakker om verdier, synes jeg det er et interessant spørsmål hva som ligger i bunnen for ditt syn på dyrets verdi, hvordan (eller om) du vil gradere denne verdien dyr imellom, og hvordan du sammenligner dyrs verdi med menneskers verdi.
SvarSlett
JokkeAug 5, 2009 11:52 AM
Selv om ideen med gradering av verdi absolutt er interessant i sin enkle form, synes jeg at å spørre seg hvordan man kan gradere slike verdier er lite hensiktsmessig. Da tar man seg bare vann over hodet, det sier seg selv at det vil være svært vanskelig å sette et slikt konsept i system. Selv om vi graderte etter f.eks IQ, mennekets kanskje fremste egenskap i sammenligning med dyrene, ville man da kunne nedvurdere folk med en alvorlig hjernefeil, ta dem fra moren og bruke dem i f.eks et forsøklaboratorium.
Noe som jeg uansett synes er viktigere å vurdere om man skal tenke slik, er ting som gir potensiale til å bli forulempet i et slikt system, evne til å føle frykt, smerte, sorg. Og dette har evolusjonen også skjenket de fleste dyr vi utnytter som ressurser, eller forulemper på en annen måte. Det som er helt sikkert, er at dyrenes rett til et fullverdig liv, er milevis unna.
Så lenge vi behandler verdier, og legger dem til grunn til hvordan vi lever, er erkjennelsen av at dyr HAR en egenverdi. Med andre ord, at det FINNES et forhold mellom levende vesener er det som er viktig, det må finnes en bunnotering av hva som er akseptabel behandling av slike verdier.
Du snakker selv mye om prinsipper i denne bloggen, og det er i denne konteksten det blir interessant. Det som ligger i bunnen for mitt syn på dyrs verdi, er nemlig ikke langt unna det du nevner om kylling kontra oljesøl-fugl. Mennesker kontra dyr må også da også ha et fornuftig forhold(Så lenge man ikke roter seg bort i overtro og andre metafysiske bortforklaringer), men det har det etter min mening ikke i dag.
Synes ikke du at f.eks. Holocoust kan sammenlignes med kjøttindustrien? Bare ta kylling alene. Vi tar livet av ca. 70 milliard kylling i året(www.animalethics.org.uk/i-ch7-2-chickens.html), og det er en rimelig trygg påstand at disse har det ganske jævlig, stort sett. Hva er forholdet? Er det liksom ikke gjenstand for diskusjon? Håper du skjønner hvorfor noen er frustrert.

For å oppsummere: Det viktige for meg å påvirke i riktig retning, fordi jeg synes den retningen er så vanvittig klar.
SvarSlett
AlfAug 6, 2009 02:55 AM
Med utgangspunkt i det kristne verdisynet, har et dyr høy verdi. Først og fremst som skaperverk som peker tilbake til sitt opphav. Å krenke skapningen blir å krenke dets skaper.

Likevel har mennesket en helt spesiell verdi. Mennesket er skapt i Guds bilde, og skapt til en unik relasjon til Gud. Det gjelder alle mennesker, derfor er menneskets verdi ugraderbar i det kristne livssynet. Et psykisk utviklingshemmet menneske har like høy verdi som et geni.

På dette grunnlaget blir unødige lidelser for dyr en krenkelse av dets skaper, men det gir likevel ikke mening å sidestille dyrehold og -slakt med holocaust eller andre overgrep mot menneskeheten.

Nå er jeg godt inne i det du kanskje kaller «overtro og andre metafysiske bortforklaringer». Men skal man snakke om egenverdi i skaperverket, må man nødvendigvis innom metafysikken, en verdiformidlende faktor.

Uansett: Vi har en tilstrekkelig plattform til å være enige om oppsummeringen din. :)
SvarSlett
JokkeAug 6, 2009 06:36 AM
Det var da ennå godt:)

Det burde selvfølgelig ikke være mulig å tro på en gud som mener at en art skal kunne utøve så mye makt over andre arter som faktisk føler smerte, frykt og sorg. Isåfall hadde denne guden fremstått som en ondskapsfull psykopat for meg.

Dersom jeg hadde vært troende, hadde min gud vært en som promoterte fred og lykke for alle skapninger.

Jeg tror uansett at en del kristne burde gå i seg selv. La oss anta at en handling som er ekvivalent med å holde en skapning i fangenskap uten noen form for verdimessig grunnlag, skille det fra mor og trygghet mot dets vilje, frarøve dets frihet for så å slakte det på samlebånd for så putte skapningen opp i sin egen tarm, for å selge det, er en krenkelse av denne skapningen.
Er det da riktig å støtte denne handlingen ved å kjøpe det ferdige produktet?

Det du snakker om koker ned til religionsfrihet, noe jeg har ingenting imot sålenge det kommer i annen rekke; først bør man tenke på natur, dyr og medmennesker. Tro, troende eller tilmed religion, respekterer jeg, sålenge utøverne erkjenner at de ikke kan utøve den på bekostning av andres liv og helse. Altså; jeg synes ikke noe av metafysisk art fungerer som noen basis for disse verdispørsmålene, som en rettferdiggjørelse for slike nevnte handlinger. Mennesker hadde ikke hatt særlig vondt av å trappe ned på forbruket. Hovedutfordringen er å snu trenden når det gjelder syn på dyr. Noe som garantert hadde fått sving på sakene, var om dyr kunne kommunisere direkte med oss. De prøver jo, men når ikke fram. Vi kan forstå dem om vi vil, men de fleste verken vil eller tør.
SvarSlett