Den religionen …
Kristen aktivist dreper abortlege i Kansas, USA. Muslimske fanatikere brenner et barn, fire kvinner og en mann til døde i Punjab, Pakistan. En svartkledd (muligens religiøs) fantatiker skyter vilt rundt seg i en homseklubb i Tel Aviv.
– Det er ekstremistiske handlinger som dette, som gjør religion så vanskelig å forstå, twitrer den relativt anerkjente bloggeren Knut Johannessen, alias Vox Populi, med henvisning til brenningen i Pakistan. Jeg har bare litt forståelse for sukket. For hvilke konklusjoner skal man da trekke av at så godt som alle kristne tar avstand fra drap på abortleger? Eller at Pakistan er rystet over fanatikernes handlinger? Eller at “hele” Israel, inkludert statsministeren, sørger over og fordømmer terroren i homseklubben? Det må jo bli at slike reaksjoner jamen gjør religionen sympatisk og lett å forstå.
Og hvorfor skulle ikke jeg si: “Det er Stalins 20 millioner ofre som gjør ateismen så vanskelig å forstå.” Eller: “Mangel på religion er årsaken til alt ondt i verden. Se bare på Pol Pots to millioner drepte landsmenn!” Antakelig er det mange som har brukt disse faktaene som argument mot ateismen og kommunismen.
Årsaken til menneskets råskap ligger nok dypere enn i ideologier og trosbekjennelser. Derimot er det tankevekkende at ideologi og moralske bud i seg selv ikke er nok til å styre mennesket. Og ikke mindre interessant at Bibelen faktisk påpeker akkurat det.
3 kommentarer:
Og mennesket mener seg sivilisert. Neppe korrekt...
Støttes. I nyeste utgave av Morgenbladet kommer Trond Berg Eriksen med et lignende poeng, nemlig at man ikke bare kan klage over liberalismen, reklamen eller hva det nå måtte være.
For å sitere fra hans anmeldelse av Arne Johan Vetlesens artikkelsamling Frihetens fovandling:
Han (altså Vetlesen) finner lett eksempler på foraktelige trekk ved den seneste samfunnsutviklingen. Men han er ofte svært uspesifikk når det gjelder å analysere detaljene i Satans kledebon.
For det er ikke bare å mer eller mindre ukritisk kritisere det ene eller det andre.
Vetlesens største svakhet er at han tar for lett på de kreftene han utfordrer eller knytter neven mot. Det virker som om nærhetsetikken gir ham et trygt tilholdssted i en ond verden. Derfra kan han skyte sine piler og slynge sine spyd mot en pilråtten samtid uten å behøve å sikte nøyaktig.
Mot slutten av anmeldelsen ser det rett og slett ut til at Berg Eriksen tviler på Vetlesens prosjekt:
Hvis han virkelig vil delta i kampen, finnes det ingen trygge tilholdssteder. Hvis han virkelig vil delta i kampen om «tidsånden», er skjellsord om markedsliberalismen, reklamen og den destruktive individualismen ikke tilstrekkelige.
Også de kreftene vi misliker, må analyseres nøyaktig, kaldt og kynisk, blant annet fordi vi alltid selv er medansvarlige for de sider ved «tidsånden» vi tar avstand fra.
Legg inn en kommentar
Velkommen til å sende inn din kommentar. Rasistiske, krenkende og grovt usaklige innlegg blir fjernet. Resten får stå :)