Tungt for Frp i UL-debatt

I natt kom jeg hjem fra UL – NLMs årlige ungdomsarrangement. Var der for å lede den politiske debatten sammen med Øystein Sunde Pedersen, leder for NLM Ung.

Dette var første året med politisk tilstedeværelse på UL. Jeg tror det forteller om en endring i virkelighetsoppfatningen til bedehusbevegelsen. Tidligere var man opptatt av å beskytte mot ideologisk påvirkning som man ikke kunne stå inne for. Nå ser man at forsøk på å styre informasjon og påvirkning i beste fall oppfattes som usympatisk og belærende, i verste fall som totalitært.

Ikke desto mindre var Øystein og jeg klare på hvilke temaer som var viktige for oss personlig. Hovedtemaene var klima og fattigdomsbekjempelse globalt, toleranse og mobbing, og livsvern og menneskeverd. Debattantene var Audun Lysbakken (SV), Hadia Tajik (Ap), Kjell Ingolf Ropstad (KrF, innbytter for Knut Arild Hareide som prioriterte TV2 ), Torbjørn Røe Isaksen (H) og Solveig Horne (Frp, innbytter for Kjetil Solsvik-Olsen, som trakk seg av ukjente årsaker).

Vi ville at alle skulle få si sitt, og passet på at partiene kom omtrent like mye til orde. Likevel utmerket Høyres Isaksen seg med ideologisk gjennomreflekterte standpunkter. Overraskende at en politiker som snakket såpass “vanskelig” fikk så mye applaus. Ropstad var på hjemmebane. Han har bakgrunn fra en NLM-skole, i likhet med svært mange av tilhørerne, og snakket deres språk. Så mange heiarop fikk han fra salen, at han tillot seg å holde en sluttappell med sterkt religiøse overtoner. Ropstad er flink, men her gikk han ut av politikerrollen, etter mitt skjønn. Hvis Krf vil bli større, må de slutte å oppføre seg som noe annet enn et politisk parti.

Arbeiderpartiet og SV burde fått mer applaus, argumentasjonen og sakene tatt i betraktning. Når de ikke fikk det, er nok årsaken at det fremdeles ikke er god tone å sympatisere med venstresiden. Jeg tror dette er holdninger som vil forsvinne mer og mer. Trenden er på vei bort fra båstenkning. Dessuten har den nye abortdebatten (se tidligere innlegg) preget venstresiden også. Jeg synes jeg – i hvert fall i retorikken – ser en større respekt for det ufødte livet nå enn tidligere, særlig hos yngre politikere. Lysbakken var for eksempel både ærlig og ydmyk da han snakket om SVs rolle i Mehmet-saken.

Fremskrittspartiet hadde den tyngste jobben. Temaene som var valgt ut, var i utgangspunktet dårlige saker for partiet. Til tross for at Horne en veldig sympatisk og folkelig politiker, tror jeg ikke det satt mange Frp-sympatisører igjen i salen da debatten var over.

(Les også hva Torbjørn Røe Isaksen skriver om debatten)