Noen som har sett pomeranianen min?
Enhver nettavis med respekt for seg selv bør ha en gladsak på forsiden. Dagbladet gjorde et skup da de i går kunne fortelle om Thea (19) som var blitt frastjålet pomeranian-hunden sin på frekkeste måte. I en spennende reality-reportasje får vi være med på jakten, og til slutt oppleve gjensynsgleden sammen med eieren.
VG hadde en mindre spektakulær versjon, men ikke desto mindre en gladsak. Den handlet om en familie som hadde mistet campingvognen – og det like før ferien! Men også de lette i si fortvilelse – og fant den igjen ikke langt unna!
Klassisk tema. Typisk for oss mennesker. Vi kjenner igjen uroen, sårbarheten og forvilelsen når vi har mistet noe som betyr mye for oss. Og vi kjenner igjen den utrolige gleden når det tapte er funnet. Rart i grunnen, gleden burde jo være enda større for det vi ikke mister. Men neida. Det er når noe ikke tas for gitt at følelsene utløses.
Du finner en del fortellinger om temaet tapt/funnet i gamle litterære verk. For eksempel hadde Jesus flere historier om temaet: En gjeter mistet sauen sin, og lette helt til han fant den igjen. En kvinne mistet en sølvmynt og ga seg ikke før den var der den skulle være. Begge feiret da alt var i orden igjen.
Det spesielle med akkurat de historiene var at den som hadde mistet noe var Gud. Det må ha vært noe nytt, det å framstille en allmektig Gud som sårbar og fortvilet – fordi han hadde mistet mennesket. Litt uspiselig å gjøre Gud så svak, liksom. Men tankevekkende, fordi det var ment som en illustrasjon av Guds kjærlighet.
5 kommentarer:
De skulle gjort en follow-up på gladsaken med at alt ikke ordnet seg til slutt allikevel. Det viste seg nemlig at når eieren gikk offentlig ut med bilde av bikkja så var det ikke en pomeranian, slik du har bilde av der. det var nemlig en blandigsrase og den stakkars jenta har blitt lurt til å kjøpe denne hunden for rundt 18.000. det er sikkert grunnen til at de som stjal hunden leverte den til hundegården på grønland i tillegg, de forstod dette og det gikk opp for dem at bikkja ikke var verdt noenting, utenom selvfølgelig for jenta som eier den.
Joda. Jenna er nok en pomeranian. Men hun er stor. Men Pomeranian er hun. Det ser jeg etter å ha sett videoen av henne. Har selv en som ser slik ut som henne og jeg vet at den er ekte. Har også noen som har "normal" størrelse. Dette kommer av linjene de er avlet på. Rasen har blitt utviklet i forskjellige land og fått forskjellige preg. Tyskland, England, Usa osv. har utviklet rasen hver for seg. I Usa går de ikke så mye etter høydn slik vi her i orden gjør. De går hller mere etter vekt. Jenna er nok kommet fra en valpefabrikk. Vet det har kommet flere fra den selgeren Jenna kom fra.
Eg må berre få sagt at eg liker so godt å lese bloggen din Alf. Du skriver so godt og saklig, samtidig som du får fram poeng frå det gode bodskap :D
Tenkt for ein uendeleg kjærleik Gud har til oss! Det er noko å fryde seg over og dele med andre..
Veldig bra blogg! Jeg ser en lignende artikkel er skrevet om pomeranian valper som har kommet på avveie på http://www.bellaklein.no
Jeg skal følge bloggen din
Legg inn en kommentar
Velkommen til å sende inn din kommentar. Rasistiske, krenkende og grovt usaklige innlegg blir fjernet. Resten får stå :)