Når misjon blir farlig

Tre utenlandske hjelpearbeidere er forsvunnet i den nordkenyanske byen Mandera. Ifølge en somalisk tjenestemann skal de være drept. Det melder VG-nett og Dagbladet i dag.

Sannsynligheten er stor for at vi snakker om kristne hjelpearbeidere som også har drevet dialog- og relasjonsbasert formidling av sin tro. De visste i så fall at dette var et risikabelt arbeid. Utlendinger har vært upopulære i Mandera lenge. Få etniske grupper har et så anstrengt forhold til misjon som somalifolket.

I noen muslimske områder ser man på kristen trosformidling som noe av det samme som muhammedkarrikaturene representerer – en nedvurdering av Muhammed og islam. I disse områdene er det selvsagt at slike “overtramp” ikke kan tillates.

På den annen side inkluderer et prinsipielt forsvar for ytringsfrihet både retten til å ytre seg kritisk om andre menneskers trosstandpunkter, og til å argumentere for sin egen tro. Av en eller annen grunn får karrikaturer av Muhammed stadig større forståelse, mens kristen misjon fortsatt blir sett på som en tvilsom syssel. Dette til tross for at norske misjonsorganisasjoner etter mitt skjønn gir uttrykk for et tydeligere ønske om respekt for andres tro enn karikaturtegnerne gjør. Da Vebjørn Selbekk trykte karikaturene i Magazinet for noen år siden, var norske misjonsledere gjennomgående kritiske.

I et leserinnlegg i Vårt Land kritiserte prestevikar Eskil Skjeldal NLMs misjonsatsning blant muslimer. Dagens oppslag i VG viste hvor aktuelt temaet er. Misjonsoppdraget er egnet til å skape motsetninger og konflikt dersom noen ønsker å bruke det slik.

Samtidig er jeg helt enig med Espen Ottosen, som presiserte i sitt tilsvar at misjon er å dele det beste vi har med andre mennesker. Det handler om nestekjærlighet, og behøver slett ikke stå i motsetning til respekt.

“Det viktigste er ikke å få ting sagt, men å få det hørt”, skrev Skjeldal. Er det noen som tar akkurat det på alvor, er det kristent fagpersonell i muslimske områder. Her handler det ikke å stå på en banankasse og rope ut provoserende slagord. Det handler om medmennesker som gjør et fabelaktig bistandsarbeid ut fra kristen nestekjerlighet.  Og som, dersom de møter et ønske om det, deler sitt syn på det aller viktigste og beste i livet. Altså, respektfull, dialogbasert trosformidling til likeverdige medmennesker.