Den sinte forfatteren og den hyggelige frekkasen

Det er liten tvil om at forfatter og nyutnevnt kulturråd-medlem Erik Fosnes Hansen hadde de beste argumentene da han møtte en litt famlende FrP-nestleder Per Arne Olsen til debatt i NRK om kulturpolitikk og støtteordninger for kunstnere.

Problemet var bare at sinte menn er skumle, og Fosnes Hansen var så sint i studio at han kunne oppfattes som både uhøflig og truende. Han hevet stemmen, bannet, og kastet det sammenkrøllede notatpapiret sitt på FrP-politikeren, ifølge Dagbladet og VG. Riktignok kan han ha skåret et poeng hos dem som forholder seg mer prinsipielt til både kultur og debatt, rett og slett fordi gode argumenter ikke forringes av en debattants gemytt. Men samtidig ga han FrP-politikeren et gratispoeng. Fremskrittspartiet spiller på å sette mannen i gata opp mot eliten, og her fikk Olsen selve beviset på at kunstnere føler seg hevet seg over alminnelig skikk og bruk, og dermed ikke fortjener noe som helst.

Hadde Fosnes Hansen lest det jeg skriver her, hadde han nok avbrutt meg og kanskje kastet en papirkule i min retning. Og så hadde han spurt hvorfor han skulle bli regnet som uhøflig fordi han ble sint, mens Olsen slipper den samme beskyldningen til tross for at innholdet i sistnevntes påstander var minst like uhøflig. Olsen insinuerte nemlig at forfatteren ville blande sammen sitt faglige skjønn og sine politiske sympatier under utøvelsen av sitt verv i kulturrådet. – Så det er greit å lire av seg uhøfligheter hvis man bare gjør det på måte som høres hyggelig ut på radio? ville Fosnes Hansen kanskje sagt. Eller ropt.

Det ville i så fall vært et godt spørsmål. Og det ville vært et interessant utgangspunkt for en ny diskusjon om nordmenns frykt for følelser, og hvor mye tvilsomt vi er i stand til å akseptere dersom det serveres på en hyggelig måte.

Uansett:  Det beste ville nok vært om Fosnes Hansen hadde sagt “Nå gjør du meg sint, Olsen.” istedet for å kaste papirkuler. “Kunstnere er rare!” tenker de mest velvillige av oss, og rister på hodet. Men det kan diskuteres om dette handler om å være kunstner. Bøkene til Fosnes Hansen ville antakelig vært like bra selv om han hadde oppført seg ordentlig.

(Les også: Ikke så farlig å krenke litt)