De store miraklene
Å blogge om verdier med utgangspunkt i nyheter, kan lett bli en negativ syssel. Det handler fort om å kommentere triste eller opprørende nyheter eller forsøke seg på en analyse av en eller annen uønsket utvikling. Da jeg sjekket nettavisene i morges stod valget mellom
- Vold og tortur utført av britske soldater i Irak
- Sjokktall for KrF (som sikkert er en gladsak i Dagbladet)
- Eldre homofile hetses
De positive sakene er ofte lettere, og handler sjelden om trender. Per Hilmar reddet for eksempel bestevennen fra en iskald død og en dement 84-åring ble funnet i god behold. Det ble så som så med bloggingen. Helt til jeg så denne saken:
Nyheten handler om 16 år gamle Hannah Clark som måtte få transplantert inn et hjerte som toåring. Da det insatte hjertet sviktet trodde alle hun skulle dø. Da viste det imidlertid at hennes eget syke hjerte fungerte som normalt igjen. Helbredelsen beskrives som magisk og mirakluøs.
En typisk “Gud helbreder-sak” på hvilken som helst blogg med et kristent utgangspunkt. Problemet er at Gud ikke ble nevnt i artikkelen. Ingen ting tydet på at jenta hadde vært på møte med helbrederen Svein Magne Pedersen eller var blitt håndspålagt av andre. Hun kommer dermed ikke inn i kristnes statistikk over “Gud kan-saker” som gjør leger ydmyke i forhold til bønnens makt.
Er miraklet mindre av den grunn? Og er Gud mindre ansvarlig? I dette tilfellet handlet det sannsynligvis om menneskekroppens naturlige evne til selvhelbredelse – en egenskap som er nedlagt i selve skaperverket. Er ikke slike muligheter, for ikke å si selve skaperverket, naturen og livet selv, uendelig mye større mirakler enn enkelte små uforklarlige hendelser?
(Om samme temaet: Big Bisniss)
8 kommentarer:
Meget bra det du skriver her Alf. Vi har så lett for å tilfeldiggjøre alt Gud gjør rundt oss. Jeg er også blant disse som gjerne tenker at "det sikkert bare var en tilfeldighet" når det meste taler for at det var en virksom Gud inni bildet. I tillegg er vi flinke til å glemme Gud når ting går bra, men å refse Ham når ting ikke går vår vei. Stå på i arbeidet videre! :)
Bare slik at jeg her spiller med åpne kort: Jeg er en ateist og en sterk tilhenger av vitenskapen, noe jeg tror kommer relativt klart frem i min egen blogg; http://jarofthoughts.livejournal.com/ .
Jeg skal ikke her kritisere at du (og andre) velger å tro på en gud. Det får være din egen sak. Men føler du ikke at kriurgene og legene som som her har utført behandlingen fortjener en viss takk for den jobben de har gjort også? Selv om resultatet av behandlingen er oppsiktsvekkende, så var det faktisk et resultat som legene anså som mulig. Dersom man tar en titt på artikkelen som VG har lånt dette fra (http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/8147936.stm)ser man blant annet følgende kommentar:
"Professor Peter Weissberg, of the British Heart Foundation, said cardiologists have long wondered whether a heart which is failing because of cardiomyopathy might be able to recover if rested. This seems to be exactly what has happened in Hannah's case in which the donor heart allowed her own heart to take a rest and recover. This is an exciting discovery since it proves that, in some instances, a weakened heart has the capacity to recover - if it can be helped."
Med andre ord, legevitenskapen beveger seg videre fremover, slik den har gjort med stormskritt de siste hundre årene.
Jeg mener ikke å virke overkritisk, men midt opp i all denne "vi må takke Gud for dette mirakelet" innstillingen, synes du ikke det er på sin plass å gi en aldri så liten takk til legene som tross alt har jobbet svært hardt med å redde denne jentas liv?
Bare en tanke... :)
Gud prøvde å drepe henne da hun var 2 år, men feilet. Kirurgene er de som utførte mirakelet her.
Dette er ikkje noko mirakel, men eit eksempel på at kroppen helar seg sjølv. Til og med utan snåsamenn. Tenk om han var observert i nabolaget...
Du nevner forøvrig saker som du mener bør gjøre legene "ydmyke i forhold til bønnens makt".
Jeg er ikke sikker på om du er klar over det, men effekten av bønn kan faktisk også vitenskapelig testes på lik linje med all annen "behandling", noe som til og med er gjort ved flere anledninger. Her er et par lenker til et forsøk gjort i USA med støtte av blant annet The Templeton Foundation. For de som kjenner til organisasjonen så er dette, om noe, en sikkerhet for at det ikke er ateistiske forskere som ønsker å motbevise at bønn funker.
Lenker: http://www.davidmyers.org/Brix?pageID=122 og http://www.ahjonline.com/article/PIIS0002870305006496/abstract?browse_volume=151&issue_key=TOC%40%40JOURNALSNOSUPP%40YMHJ%400151%400004&issue_preview=no&select1=no&select1=no&vol= .
For å kort oppsummere resultatene:
Som i de fleste forsøk ble det satt opp tre grupper med pasienter som alle skulle gjennomgå en hjerteoperasjon.
Gruppe 1 (ble bedt for men visste ikke om de ble bedt for eller ikke): 52% av pasientene fikk komplikasjoner etter operasjonen.
Gruppe 2 (ble bedt for men visste ikke om de ble bedt for eller ikke): 51% av pasientene fikk komplikasjoner etter operasjonen.
Gruppe (ble bedt for og visste at de ble bedt for): 59% av pasientene fikk komplikasjoner etter operasjonen.
Så dersom vi skal dømme etter disse resultatene så har bønn i beste fall ingen effekt, og i værste fall en negativ effekt på pasientene.
Hmmm...
Huffda...
Ser at jeg ikke var helt venner med tastaturet mitt i den siste posten.
Det skal stå:
"Gruppe 2 (ble IKKE bedt for..."
Den siste gruppen skal selvsagt være gruppe 3.
Beklager rotet. :/
Jeg tror svært mange kristne forlengst har tatt inn over seg at de ikke er friskere enn andre og heller ikke har enklere liv (ut over det som følger med livsstilen) enn ikke-kristne. Den såkalte herlighetsteologien er med enkelte unntak over og ut i dagens norske kristne forkynnelse. Derimot gjør den seg stadig mer gjeldende i det allmennrelgiøse rom. Folk leter etter magi og overnaturlig helbredelse over alt. Du behøver ikke være kristen for å oppsøke snåsamannen eller ringe forbønnstelefonen til Svein Magne Pedersen.
Jeg håpet det kom fram en viss avstand i formuleringen "kristnes statistikk over “Gud kan-saker” som gjør leger ydmyke i forhold til bønnens makt". Jeg tror vi må lete andre steder etter tegnet på Guds eksistens. Jeg tror skaperverket har overtalelseskraft i seg selv, men for meg personlig er det heller ikke dette som gjør at jeg tror.
Min trosårsak er svært subjektiv. Jeg blir truffet av en Gud som som stiller alle på lik linje og sier at den frommeste nonne i like stor grad er avhengig av nåde og tilgivelse som Adolf Hitler. Og jeg blir truffet av at den samme Gud blir et svakt menneske og dør for å vinne disse menneskene tilbake. På en måte er jeg enig med de tidlige kristne apologetene som sa: "Hvis vi hadde funnet på dette selv, skulle vi jamen kommet opp med noe bedre enn en Gud som dør." Samtidig er det noen dybder her som jeg ikke har sett noe annet sted.
Hei igjen Alf. Jeg må innrømme at svaret ditt var mer gjennomtenkt enn det jeg er vant til fra religiøse mennesker, som jeg over tiden har hatt mange diskusjoner med, om dette temaet, og andre. Du har helt rett i at mange "ikke-religiøse" tyr til spåkoner, krystall-healing, Snåsamannen og annet, noe som i mine øyne betyr at de ikke har skjønt noe som helst. En del av dem opptrer også med forrakt overfor religiøse som de anser for å bare ha "blind tro", uten at de ser paradokset med innstillingen sin... >_<
For meg personlig er det slik at jeg baserer virkelighetssynet mitt på det som kan bevises, og det som vi har klare indikasjoner på at eksisterer (for eksempel hypoteser utledet fra eksisterende viten). Jeg finner hverken gud, alver og feer, eller annet overnaturlig i den kategorien, og dermed anser jeg de for å ikke eksistere inntil det motsatte skulle vise seg å bli bevist.
Dersom du ønsker det er jeg mer enn gjerne med på en vennlig diskusjon om temaet. :)
Legg inn en kommentar
Velkommen til å sende inn din kommentar. Rasistiske, krenkende og grovt usaklige innlegg blir fjernet. Resten får stå :)