Ikke så farlig å krenke litt

Da den muslimske sandefjordspilleren Fenan Salcinovic hadde hjulpet sin trosfelle og lagkamerat Admir Rascic til å skåre mot Strømsgodset, bøyde begge to seg for å be en takkebønn. Det fikk lagkamerat Espen Nystuen til å benytte anledningen til å gjøre noen kjappe, samleielignende bevegelser mot Salcinovic bakfra.

– Guttehumor, som ikke må overdramatiseres, vil noen si. Det mente Nystuen også. Jeg er på en måte enig. Fotballproffen Salcinovic står det sikkert over. Han er nok vant til det meste og vet at takkebønnen hans ikke blir forringet av andres tull. Samtidig forteller episoden litt om en del nordmenns manglende forståelse for religiøse følelser, uvitenhet om menneskers forhold til det hellige, og om islam.

Medienes omtale av religion handler ofte om alvorlige religiøse menneskers meninger. Jo sterkere og mer avvikende meninger, jo større blir oppslaget. Islam blir framstilt som særlig ekstrem. Når vi så møter en muslim som er moderat, tolerant og sympatisk (og det gjør vi jo ofte, hvis vi blir kjent med muslimer) tror vi lett at religionen betyr mindre. Da er det kanskje ikke så farlig med respekten.

I virkeligheten er det ingen sammenheng mellom sterke, sinte meninger og dype religiøse følelser. Religiøsitet er en erkjennelse av noe som er uendelig mye større enn seg selv. Religiøsitet er å bøye seg for dette store, en erkjennelse av menneskelivets avhengighet av det. Religiøsitet er ydmykhet, ærbødighet, et personlig avhengighetsforhold til Gud (og mye mer). Krenkelse av dette, er krenkelse av noe dypt inne i sjelen. I praksis en slags forakt for noe mange mennesker setter høyere enn seg selv.

Jeg tror ikke Nystuen mente å krenke i det hele tatt. Han oppførte seg bare som de tøffe guttene i klassen på kirkebesøk: Skikkelig kult å tulle med det som liksom skal være hellig! På gudstjenester med barnedåp ser vi ofte noen av gjestene – helst menn – som har behov for å le litt, for å vise at de absolutt ikke kan fadervår eller synes det er kjekt med bønner og salmer. Litt sånn pubertalt og søtt, og ganske hjelpeløst i møte med realitetene i verden.

Utviklingen mot et flerkulturelt samfunn har gjort at slike holdninger er i ferd med å avta. Det er noe av det positive ved innvandringen.