Pirrende Bogstadveien

Hvis dominikanerpater Arnfinn Haram vil ha seksuell tenning, tar han en tur ned Bogstadveien. Heller det enn å lese Cupido, sier han. 

Å legge et erotisk tidsskrift i hendene på en munk, og be ham om å anmelde det, må være noe av det mer pikante redaksjonen i Morgenbladet har funnet på i år. At han på sin side tar utfordringen på strak arm, er kanskje overraskende for noen av leserne, skjønt ikke for dem som vet litt om hva mannen står for. Heller ikke at han går inn i tematikken uten å være synlig brydd over det som møter ham.

Den bibelkonservative pateren verken slamrer sint med dørene, eller er sjokkert over den syndige verdenen Cupido representerer. Han har heller ikke behov for å late som om han er aseksuell på innsiden av munkekutta. Tvert imot kritiserer han nærmest tidsskriftet for at det er for lite erotisk. For at de ikke tar erotikken på alvor. Hans tilnærming er at mennesket er et erotisk vesen, og at det faktisk må være noe sensuelt ved Gud siden han skapte mennesket slik – i sitt bilde. Han argumenterer mot overfokus på sex fordi det finnes grenser for hvor mye sensualiteten kan stimuleres før vi begynner å smuggjespe. «Less is more», sier han. Dessuten mener han at mennesket er et åndelig vesen, også når det har sex, og at rendyrking av det fysiske gjør at sex blir kjedelig og mister sitt innhold.

Haram unngår den livredde fy-mentaliteten vi finner igjen i mange kristne miljøer. Han har roen i møte med sin egen sensualitet, og gjør ikke noe nummer av at også han selv blir tent av å se Guds skaperverk i Bogstadveien. Tvert imot. Det er ikke seksualiteten som er brysom. Det er ensidigheten og overdrivelsene.  En befriende tilnærming fra en representant for sølibatet.