Bhatti har moral

– Det går ikke an å leve i Vesten lenger. Her må jeg leve i frykt for å bli arrestert, og dessuten vil jeg ikke at barna mine skal bli så veldig påvirket av norsk kultur, sier Bhatti til Dagbladet.

Jeg reagerer instinktivt. Han er nettopp sluppet ut fra fengselet, etter å ha vært dømt for medvirkning til drapsforsøk og rasistisk motivert skyting mot en synagoge. Han er fremdeles tiltalt for andre kriminelle forhold. Likevel tillater han seg både å kritisere norsk kultur, le av, og “leke politi og røver” med dem som prøver å beskytte samfunnet mot ham.

La oss bare få fastslått en ting: Bhatti har faktisk moral! Det viser hans kritiske holdning til ting ved den norske kulturen som ikke er så bra. Han nevner ikke noe konkret, men denne typen kritikk pleier å handle om at vi behandler våre eldre dårlig. At vi har for liten ansvarlighet i forhold til sex og alkohol, og prioriterer karriere og statusjag på bekostning av mennesket.

Noen av disse tingene henger sammen med individuelle rettigheter i et fritt samfunn, og kan derfor ikke forbys. Men vi må samtidig gi kritikerne et poeng. Vi har et ganske kaldt samfunn her i Norge. At en kriminell påpeker sånt, viser bare at han ikke har mistet sitt moralske gangsyn helt.

Men så var det det med å se sin egen bjelke, eller rusk, eller hva man har i øyet. Burde ikke Bhatti gjøre det?

Selvfølgelig. Men er det noen som klarer det? Opplever ikke stort sett alle mennesker og miljøer seg som moralske – fordi de følger verdier de selv setter høyt – til tross for at de legger mindre vekt på andre verdier? Sliter ikke alle med å se sine egne feil? Har vi ikke alle vært vitne til at venner og bekjente med skoger fulle av svin, rakker ned på andres feil og sviktende moral? Har vi ikke selv opplevd å bli revet med av moralsk vrede, samtidig som vi må innrømme at også vi saktens har våre svake sider?

Det var Jesus som snakket om bjelken i våre egne øyne – at at vi skulle se den før vi tok flisen ut av andres. Det betyr ikke at alle gjør like mye galt som Bhatti, eller at vi må være fullkomne før vi kritiserer noe som er galt. Jeg tror snarere det handlet om det presten sa før nattverden i kirken i dag: “Jesus spiste sammen med tollere og syndere. Du er også velkommen til måltidet, sammen med alle de andre.”

På en måte er vi alle i samme båt. Eller for å si det med presten: Vi kan alle få plass ved samme bord!