Onde uhyrer

Ondskap er fascinerende. Det synes i hvert fall de fleste av oss. Vi sluker stoff om Joseph Fritzl og andre uhyrer og er glade for at vi ikke er som dem. Eller – langt der inne – redde for at vi er det.

Dag Hareide vil snakke om det. Sammen med Sykehuset Innlandet og Hamar Biskop inviterer han til seminar om ondskap på Nansenskolen, og ble i den forbindelse intervjuet i Vårt Lands papirutgave i går. “Jeg har vokst opp med Thorbjørn Enger, med snille røvere og rever som ga vegetarløfte. … På 50-tallet trodde vi  at bare alle fikk utdanning, ville vi slutte å slå hverandre”, sier han.

Slik ble det ikke. Fritzl-saken og drøssevis av andre monster-oppslag gir oss fortsatt rikelig med anledning til å reflekterer over fenomenet ondskap. Og det viser seg at så godt som alltid at alle “monstre”, selv er ofre i en eller annen forstand. Maktmennesker har store udekkede emosjonelle behov. De er aggressive fordi de verken har kontakt med seg selv eller makter å se seg i perspektiv. De er ødelagte etter ekstreme psykiske påkjenninger, de er usikre og skaffer seg bekreftelse på den eneste måten de kjenner. Andre er er oppdratt til frykt og feighet. Selv når vi står ovenfor de tyngste tilfellene hender det at jeg sier til meg selv: Hadde jeg hatt den samme biologiske og sosiale arv, og vært under de samme oppvekstvilkår, ville jeg antakelig ikke vært et hakk bedre.

Det gjør avstanden mellom meg selv, Fritzl og andre monstre langt mindre. Et lite stykke på vei kan det naturvitenskapelige og det kristne menneskesynet følge hverandre: Vi har alle den destruktive muligheten i oss.

Men kristendommen stanser ikke der. Den legger i tillegg et ansvar på meg for mine valg – noe som også innebærer en mulighet for å velge riktigere. I min situasjon handler disse valgene om helt andre ting enn om jeg skal sperre barnet mitt nede i en kjeller på livstid, men det er like fullt moralske valg. Noen ganger er det valg mellom det jeg ønsker og det som er rett: Valg mellom bitte litt ondskap eller bitte litt godhet. 

Jeg er ikke bedre enn jeg er i de små valgene.