Til høyre for klimakampen

Denne helgen arrangerte Norges Kristne Råd, Menighetsfakultetet og Kirkens Nødhjelp konferansen Tro til forandring, som handler om kristnes ansvar for skaperverket. De konservative misjonsorganisasjonene var ikke tilstede. Det har de heller ikke vært i andre sammenhenger hvor klima- og miljøtrusselen er fokusert.

Dette er ikke overraskende. Klimaengasjement har tradisjonelt samlet venstresiden i kirken. Mange har vært skeptisk til å legitimere liberal teologi ved å samarbeide med denne siden. En annen årsak er organisasjonenes smale engasjement. Oppdraget er å vinne mennesker for Kristus, ikke bevare kloden for nye generasjoner. På den annen side er man ikke taus i samfunnsdebatten. Ikke minst i diskusjonen om seksualetikk, tradisjonelle familieverdier og livsvern er organisasjonene representert. Utgangspunktet er prinsipielt det samme som i miljødebatten: Man tror at et godt samfunn er et samfunn der kristne mennesker tar ansvar og kristne verdier får stort gjennomslag.

Personlig har jeg vært skuffet over organisasjonenes halvhjertede innstilling til miljøet. Et kristent engasjement handler ikke bare om å si nei til det som Bibelen er negativ til, men like mye om å si ja til det som er rett og godt. Det blir stadig bedre dokumentert at klimakampen er et være eller ikke være for sårbare folkegrupper i de fattigste delene av verden. Man anerkjenner diakoni som en av kirkens oppgaver i verden. Det er på tide å innse at det er et diakonalt ansvar å delta i kampen mot klimaendringene.

Det er i ferd med å bli flaut å ignorere klimatrusselen. Den yngre generasjonen er i ferd med å se det. Det ville være synd og helt unødvendig om engasjert og tenkende ungdom forsvant for misjonsorganisasjonene fordi de ikke hadde rom for hele deres kristne engasjement .