På hugget

Her kommer dagens nøtt: Hva er felles i alle religioner? Svaret er: Moralismen.

I går skrev Aftenposten om Hemangini Gupta (28) og hennes venninner som ble overfalt av en gruppe hinduer som skjelte dem ut fordi de viste seg på bar og gikk i jeans. Jeg følte jeg hadde lest det mange ganger før, vel å merke med forskjellige gjerningsmenn, ofre og religioner hver gang: Noen blir sinte fordi andre ikke lever, tror eller mener som de vil.

De av oss som har lest Bibelen kjenner scenariet igjen fra fortellingene om fariseerne som stadig fordømte andre. Hvorfor? Fordi de var opptatt av hva som var feil og rett med hensyn til synlige ting, av å «rense begeret utvendig». Hadde de vært opptatt av de mer skjulte tingene, rettferdighet, barmhjertighet og troskap, ville de vært litt mer lavmælt. Du er nemlig mindre på hugget når ditt eget hode ligger på stabben.

«Det betyr ikke at de synlige tingene er uviktige. Du kan ikke være likegyldig, svarer noen.» Jeg  tror ikke det å være mest opptatt av sine egne feil handler om å være likegyldig til samfunnet. Det er snarere en litt annen strategi. Jeg forandrer mest ved å begynne der jeg har best muligheter til å endre noe.