Händel for barn

I en tid hvor Disney og Cartoon Network tilsynelatende legger premissene for hva som er kult for barn, er det voldsomt kjekt å se at en bok om Georg Frederich Händel kan funke like bra.

Den nye boken Halleluja fra IKO-forlaget, har fått meg til å innse at det ikke finnes tema som er kjedelige for unger. Alt kan gjøres engasjerende dersom formidleren forstår barnas tanker og snakker barnas språk. Bjørn Sortland er en av Norges beste på det feltet, og det er fabelaktig hvordan han klarer å engasjere med Halleluja. Den har et enkelt språk og er full av lydord og andre sanseskildringer (selvfølgelig sier en gammel hestedrosje “skvikitiskvæk, skvikitiskvæk” når den går) – uten at den blir for barnslig. Vi får en sterk, men rolig og lavmælt historie om hvordan et møte med komponisten Händel forandrer livet til London-gutten John og familien hans. I tillegg får vi et nydelig kristent budskap som gir et veldig godt utgangspunkt for samtale. Anbefales for alle foreldre som ser betydningen av den rolige stunden på sengekanten.

IKO-forlaget har åpenbart flinke folk som klarer å finne og knytte til seg forfattere med store formidlingsevner. Tidligere i år utga de Jakten på Juliana, skrevet av redaktøren av Barnas, Runar Bang. Endelig en kristen forfatter som bryter med den kjedelige “snille” kristne barneboktradisjonen. Han tør ikke bare skildre egoisme og hensynsløshet, har lar også andre voksenpersoner i handlingen være brokete skikkelser med både sterke og svake sider. Jeg ga den terningkast fem i Superblink, men tar selvkritikk for det. Boka burde få en sekser, i likhet med Halleluja.