En hasjrøykers omsorgsfulle råd

– Politiets jakt på hasjkjøpere vil bare flytte hasjhandelen til lukkede rom. Det er negativt for bekjempelsen, mener en mann Aftenposten har snakket med. Han har flere gode råd for hvordan man kan forebygge hasjrøyking, blant annet “nøytral rådgivning og en åpen debatt uten moralisering”.

Vi skal holde åpent om mannens omsorgsfulle råd er ørlite farget av at han er aktiv hasjrøyker selv og ønsker legalisering av stoffet. 

Argumentet er interessant, fordi det i ulike former brukes så ofte: Hvis vi ikke legaliserer (i det minste i praksis) en handling, vil den bli gjort likevel – når ingen ser på. Abort ville blitt utført uansett, med strikkepinner. Hvis man forbød kjøp av sex ville handelen fortsette innendørs. Høye alkoholavgifter og vinmonopol fører til at folk drikker mer svenske polvarer og hjemmebrent. Voldelig kampsport må legaliseres fordi den ellers vil bli bedrevet “i smugene”.

Hvilken vekt har det prinsipielle argumentet mot slike konsekvensscenarier? Finnes det standpunkter som står fast, uavhengig av hva folk likevel gjør og mener, fordi de er begrunnet i ubrytelige verdier?

Foreløpig er drap av syke forbudt, men ifølge Dagbladet er 90 prosent av befolkningen for. Levi Fragell håper at både leger og politikere kan forholde seg “demokratisk” til spørsmålet og ikke “la seg styre av dogmatiske oppfatninger og historiske tradisjoner”. Han er ikke så veldig langt unna argumentet “folk tar selvmord når ingen ser på likevel”.

Jeg sier ikke at alle spørsmål er enkle å gi svar på. Det er et problem at mange har for dogmatiske ståsteder. Likevel (eller kanskje nettopp derfor) blir stortingkandidatenes verdimessige ståsted viktig for meg ved høstens valg.