torsdag 30. april 2009

Medskyldig og offer

FamilievoldDen 36 år gamle stefaren til Christoffer Gjerstad Kihle ble i dag dømt til åtte års fengsel for å ha skadet gutten så voldsomt at han døde. Aktor sa imidlertid ifølge Aftenpostens kommentator at guttens mor stod for det største sviket mot ham – det totale svik mot sin egen sønn. På grunn av det sviket hadde Christoffer ingen å gå til.


Det er på sin plass at påtalemyndigheten på en slik måte understreker mors ansvar for å beskytte barnet sitt. Hvis hun lar vold skje uten å gripe inn, er hun medskyldig. Hvis hun ikke er vitne til volden, men avstår fra å gjøre det som står i hennes makt for å finne ut hva som forårsaker skadene og beskytte ham mot det, har hun også sviktet sin grunnleggende forpliktelse som mor.


På den annen side er det viktig å ikke glemme at kvinner i samliv med psykopater også er offer. De er frarøvet selvrespekten og ofte manipulert til å tro at problemet ligger hos dem. Dessuten: Kvinner som har innsett sitt ansvar, og har tatt det vanskelige oppgjøret med psykopaten, kan ha det problemet at deler av samfunnet fortsatt lar seg manipulere av ham. Jeg har selv sett representanter for offentligheten definere moren som problemet, selv om de kjenner til farens voldshandlinger – hun «krenker jo ham» ved å ta tilbake kontrollen over eget liv. Til syvende og sist står mange kvinner ganske alene overfor det mennesket som gjør sitt beste for å ødelegge livet hennes.


Derfor kunne aktor gjerne lagt en del av ansvaret for Christoffers liv på det offentlige Norge, som ofte ikke er i stand til å beskytte kvinner mot menn som hater dem.

1 kommentarer:

  1. Det är väldigt många, speciellt barn som far illa i dagens samhälle. Det är inte bara det offentliga som är medskyldiga, det är VI. Var och en av oss.

    OM det blir en domens dag, där det rättvist skall dömas, är jag övertygad om att domen inte bara skall handla om vad vi gjort, utan mer fokuseras på vad vi INTE gjort.
    De gamla budorden handalde mest om vad vi inte ska göra. Att hedra sina föräldrar och att helga vilodagen är de enda två bud som säger vad vi skall göra. Min uppfattning om Jeses är mer att han visade vad vi ska göra snarare än att predika om vad som är förbjudet.
    De icke-troende brukar inte vilja blanda sig i De troende brukar be att Gud skall se till de små och inte agera som dom borde göra. Det gemensamma är att väldigt lite görs i tid för försvarslösa bran
    En annan mamma som fick uppleva sina barn plågade skrev en sång med texten "Å late som om man har ingen sett – se det er kunsten, lær den glem den ei . . ." Vilken uppmaning!

    Jag känner bara till denna pojkes öde genom webtidiningar, men jag är övertygad om att någon eller några i hans omgivning förstod eller misstänkte att något var fel. Intrycket jag får är just att pojken gjorde allt för att lyda plågoande och sin stillatigande mamma och biologiska pappa.

    Det fjärde budet finns noga inpräntat i mitt minne:
    "Visa aktning för din far och din mor, så att du får leva länge i det land som Herren, din Gud, ger dig."
    Åtta år är inte länge, jag undrar hur många plågade barn som tror på det löftet.
    SvarSlett

Velkommen til å sende inn din kommentar. Rasistiske, krenkende og grovt usaklige innlegg blir fjernet. Resten får stå :)