Alt eller ingenting

Jeg var på Furumo svømmehall med guttene nå i formiddag. De spilte vann-volleyball, dykket og rente i vannsklien. Jeg fikk svømt en kilometer og slappet av i badstuen etterpå.

Da jeg satt og peste i badstuen, slo det meg at formen har dabbet av. Jeg har ikke så ofte mulighet til å trene som før. Likevel gjør jeg det når jeg kan. Jeg har nemlig funnet ut at litt er bedre enn ingenting.

Det er ganske revolusjonerende for meg som i utgangspunktet er en enten/eller-type. Jeg har alltid vært avhengig av å gjøre ting skikkelig når de først skal gjøres. Skulle jeg løpe, måtte det være en skikkelig runde første gangen og null avvik fra ukeplanen. Skjedde det et avvik, raste alt sammen og treningen måtte vente til neste gang jeg fikk behov for 180 graders kursendring i livsstilen.

Sånn var det på fromhetsfronten også. Mine muslimske venner kunne mene at litt fromhet var bedre enn ingen ting: "Ok, jeg ber ikke fem ganger for dagen, og jeg er ikke totalavholds, men jeg spiser i hvertfall ikke grisekjøtt." Å være kristen var helt annerledes, enten var man kristen, eller så var man det ikke. Og var man det, skulle man være det skikkelig, det vil si: Om ikke topp resultat, så i hvert fall topp innsats.

Grunnen til at jeg i det hele tatt skriver dette, er at jeg fikk en reaksjon på denne artikkelen. Jeg skrev om Paradise Hotel uten å stresse så voldsomt med huden og puppene man kan komme i skade for å se. Det er ikke verre enn det man ser på badestranden en vanlig sommerdag.

Han som reagerte var en flott fyr, en alt eller ingenting-type, akkurat som jeg. Han lurte på om jeg ikke tok litt vel lett på det. Jesus hadde tross alt sagt at dersom ditt høyre øye frister deg, da riv det ut. Moralen var: Full innsats i kampen mot synden!

Jesus også framsto som en en alt eller ingenting-type, en kompromissløs idealist. Men det er ganske tydelig at han var en realist samtidig. Han var sammen med folk som ble fristet av øynene hele tiden, men han anbefalte dem aldri seriøst å stikke dem ut. Tvert imot var det noe helt annet som var løsningen når man kom til kort: Tilgivelse.

Bare på ett område er det kun alt som er godt nok: Når livet vårt skal bedømmes av en fullkommen Gud. Det er derfor påsken er så grensesprengende. Den handler om at Guds sønn ga alt. På mine vegne.

På de fleste andre områder i livet gjelder regelen: Litt er bedre enn ingenting!