Retten til å le

Dersom jeg møtte noen som bekjente seg til åsatroen (det finnes flere offentlig godkjente trossamfunn innenfor retningen) ville jeg legge stor vekt på å være respektfull og høflig mot dem. Samtidig vil jeg nok ha en viss forståelse for dem som mener at Odin, Tor og Balder er komiske mytiske figurer, og derfor føler behov for å harselere med åsatroen, for eksempel slik det er gjort i tegneserien Valhall. Det er en del av religionsfriheten å mene at andres religion er latterlig, og ha rett til å gi uttrykk for det.

På samme måte har Hedningesamfunnet en soleklar rett til å gi uttrykk for det de mener er latterlig ved den kristne tro og andre religioner. Som kristen har jeg ikke annet å gjøre enn å godta at noen tar avstand fra mine verdier på denne måten. Om det er vanskelig, er det likevel en rettighet som til syvende og sist beskytter meg selv. (En helt annen sak er at jeg har store problemer med å forstå at noen blir provosert av harselas med kristen tro.)

At Senterpartiet har gått inn for å forby denne typen harselas er ikke overraskende. De viste også i statskirkedebatten at de sliter med å komme seg videre fra 1900-tallets ideal om enhetskultur og store vilje til ideologisk overformynderi. At et så lite parti skal kunne kjøpslå seg til en innskrekning av en så fundamental demokratisk frihet, er selvsagt forstemmende.

Men at Kristelig folkeparti vil gjøre kristne en så stor bjørnetjeneste at de støtter forslaget, det er ufattelig. Ser de ikke boomerang-effekten dette kan få mot kristne selv? Dette svekker jo faktisk religionsfriheten, som er fundamental i det norske samfunnet. For ikke å snakke om muligheten til trosdialog som faktisk kastes ut av vinduet ved å forby glimrende utgangspunkt for debatt og samtale.