Løftene svikter

I kveld er det én uke siden nyttårsaften, visstnok omtrent så lang tid de fleste bruker på å gi opp nyttårsforsettet sitt. Ifølge forskere har to av tre kvinner og en av tre menn inngått nyttårsforsetter, mens 70 prosent av disse har gitt dem opp igjen. Selv gir jeg meg selv og andre så diffuse løfter at ingen kan ta meg for noe etterpå.

Enda dårligere står det visst til med jomfruløftet, som har vært så populært blant kristne amerikanske tenåringer. Fredag kunne Aftenposten fortelle at 82 prosent av dem som har gitt løfte om å være seksuelt avholdende fram til de gifter seg, senere har trukket tilbake løftet. I snitt var de som ga løftet nøyaktig like aktive i sengehalmen som de som ikke ga løftet. Derimot skal de som ga løftet ha honnør for at forseelsene etter alt å dømme var mindre planlagte hos dem: De var nemlig betydelig mindre flinke til å bruke prevensjon. Om resultatet av det er positivt eller negativt, er opp til øyet som ser.

Veien til helvete er brolagt med gode forsetter, heter det visst. Alle som prøver å slanke seg, vet hva det er snakk om: De skal begynne på mandag, derfor spiser de seg opp uken i forveien. Resultatet gir seg selv, siden forberedelsene forteller alt om motivasjonen.

Men hvorfor klarer vi ikke å forandre oss? Det vil si: Noen klarer det: De som får livet snudd 180 grader på grunn av dramatiske hendelser i livet, og de som endrer seg som en følge av langvarig modning. Stikkordet er internaliserte verdier. Personlige verdier endres ikke ved kjapp og overflatisk påvirkning, heller ikke gjennom trusler om evig eller timelig straff. De endres først og fremst gjennom langvarig personlighetsutvikling.