Hva om vi snur på det?

Frelsesarmeens Ungdom mister statsstøtten fordi organisasjonen ikke lar homofile få ha lederverv, melder Aftenposten i en kort artikkel. 

En måte å teste holdbarheten i slike vedtak, kan være å endre prinisipielt uviktige detaljer, som hvilken organisasjon eller hvilket standpunkt det er snakk om. Ingressen kunne for eksempel vært skrevet slik:

Organisasjonen Skeiv ungdom mister statsstøtten fordi den ikke lar kristne med konservativt syn på homofilt samliv få ha lederverv.

Det er egentlig ikke så mye å legge til. Tidligere var statsstøtten en garanti for mangfold. Nå den ferd med å bli en trussel mot det samme mangfoldet.

PS: For å unngå misforståelser: Jeg er tilhenger av statsstøtte til Skeiv ungdom!

En geit til jul

Jeg har fått Hjalmar Geit som venn på Facebook (hvem sier vel nei til litt listefyll)? Han viste seg å være en del av markedsføringen til Kirkens Nødhjelp («Gi en geit til jul!»)

De siste årene har en rekke veldedige organisasjoner gitt oss muligheten til å gi symbolske julegaver, som:

Fjern en klasebombe (Norsk Folkehjelp)
Gi en lenke (til bruk ved sivil ulydighet – Natur og Ungdom)
Send en lege (var ikke 250 kroner veldig billig? – Leger uten grenser)
Gi en skolepult (Flyktningehjelpen) og
Gi en møkkaovn (Kirkens Nødhjelp)

«Hvorfor kan de ikke bare be folk gi en sum til en veldedig organisasjons arbeid?» kommenterte en kollega forleden. Svaret er like oppe i dagen som spørsmålet: Ved å bruke konkrete, gjerne fiktive, eksempler, framkaller man empati og medlidenhet som fører til handling. Giveren unngår dermed dårlig samvittighet og får en følelse av å være snill.

Så kan en spørre hvor snilt det er å gjøre noe godt for å styrke sitt selvbilde.

Her vil de lutherske teologene kanskje svare at dette er et eksempel på at våre motiver aldri kan være grunnleggende gode, mens de katolske teologene kan peke på at det faktisk finnes noen (helgenaktige) unntak som vi alle kan ha som eksempler: mennesker som gir i skjul uten tanke på annen belønning enn Guds (skjønt det er jo en belønning, det også). En psykolog vil si at en handling kan være både god og positiv selv om man kanskje først og fremst har seg selv som objekt for den. Spør vi familien som får geiten (hvis den finnes), vil vi antakelig få som svar at det er gaven som teller. Motivasjonen til giveren interesserer dem midt bak.

Selv er jeg usikker på i hvilken grad en slik gave kan har etisk valør. Innlevelse og empati henger sammen med evnen til å se ut over seg selv. Selv om det finnes imponerende unntak, ville de færreste hatt denne evnen hvis de ikke hadde fått dekket visse grunnleggende behov hos seg selv. Og da snakker jeg ikke bare om fysiske behov, men like mye om behovet for aksept, trygghet og tilhørighet.

Noe av det som kan gi denne evnen, er å møte en Gud som elsker uforbeholdent. Med andre ord er du ikke god hvis møtet med Gud fører til noe godt. Du er bare forandret.