Kompiseri
Det er lenge siden jeg har vært aktiv i debattspaltene, men i forrige uke reagerte jeg på at pinsepastor Jan Aage Torp forsvarte fysisk avstraffelse, delvis med teologiske argumenter. I min nye stillingsinstruks som barneblad-redaktør står det at jeg skal "tale barnas sak i ulike fora", så dette regnet jeg som en del av jobben min.
Det som slo meg, var hvor liten motstand Torp fikk fra ledere i den lavkirkelige delen av kristennorge, noe som også fikk meg til å spørre hvor mye debatt det egentlig er mellom kristne. Det er massevis av engasjement langs aksen konservativ-liberal, men alt for lite debatt mellom konservative ledere. Rart, siden det er en rekke spørsmål som kunne og burde vært diskutert.
Jeg vet ikke årsaken, men har et forslag:
I organisasjonen jeg jobber (Norsk Luthersk Misjonssamband) har det vært en engasjert diskusjon om debatt. Ikke alle likte at vi åpnet hovedorganets spalter for debatt i sin tid, og mange er fortsatt kritisk til at uenighet kommer til syne i intervjuer. Jeg registrerer at dette er holdninger som ikke bare finnes i NLM.
1) Debatt er fremdeles et fyord, noe man forbinder med angrep og motstand.
Jeg har vært på ganske mange kristne arrangementer i min tid. Mange har vært for ledere. Vi treffer hverandre igjen og sier takk for sist. Vi spiser lunsj sammen og kommer på fornavn med hverandre. Og vi føler at vi jobber for en felles sak, vi står sammen.
2) Lavkirkelige ledere er venner.
Så er resten bare ren logikk: Man er grei med sine venner. Litt ubeskyttet kan man spørre om
(Konklusjon:) kompiseri blant lavkirkelige ledere hindrer debatt.
Det finnes selvsagt en del unntak. Men noe forteller meg at det i hvert fall er verdt å vurdere muligheten for at dette stemmer, og prøve å unngå det for sin egen del. For uten debatt stagnerer vi fullstendig. Dessuten er holdningen at debatt er noe negativt, direkte usunn og åpner for maktmisbruk.
Bra innlegg, som vanlig! Jeg tror en grunn er at vi mangler egna fora for debatten. I min menighet har jeg ikke inntrykk av at det er rom for særlig debatt - folk er redde for uenigheten og at bobla sprekker. I avisa Dagen blir det ofte harde ord og sider med en gang, enda mer på Kristenblogg etter det lille jeg har sett der. Det er et stort steg å sende inn et leserinnlegg i Utsyn for eksempel.
SvarSlettEndel steder i bloggverden er det rom for interessant debatt, hvor folk er sakelige, kommer med innspill og ikke går i skyttergravene med en gang selv om de står ganske langt fra hverandre.
Jeg tenker på miljøet rundt den nye fellesbloggen troogfornuft.no, og har sett antydninger blant annet hos bloggen til Kvam i Mongolia, selv om den er i utgangspunktet ikke en debattblogg.
Vi trenger fora og forbilder som går foran som eksempler på hvordan en kan debattere på en god måte hvor folk ikke blir "tatt" og hvor en kan komme med innspill uten å bli satt i bås med en gang.
Eg er heilt samd i at det er eit bra innlegg! Men eg likte kommentaren din også, Marit Aa. Og takk for at du fortalde om troogfornuft.no! Den hadde eg kanskje gått glipp av endå ei god stund, viss det ikkje var for tipset ditt.
SvarSlett