Barnevakten

I kveld er det halloween. Skålen på kjøkkenet har stått klar, full av godteri til flokkene av skjeletter og zombier som skulle komme på besøk, men det kom ikke flere enn fem. Jeg har vært bekymret for holdbarhetsdatoen på en del av godteriet, og derfor spist litt, men det er fortsatt noen (kjipe) ting igjen.

I min barndom var det ingen ting som het halloween. Derimot gikk vi julebukk på nyttårsaften. Det var et av årets høydepunkter. Men jeg hadde én vond opplevelse, som nesten ødela nyttårskvelden for meg en gang på 70-tallet: I ett hus krevde de at vi skulle ta masken av oss (!). Hvis ikke fikk vi ikke godteri. Jeg fnøs foraktelig og forlot huset øyeblikkelig. Aldri i livet om jeg ville synke så dypt!

Den traumatiske hendelsen dukket opp igjen i minnet da jeg så organisasjonen Barnevaktens ti gode råd om halloween. Ett av dem var slik: "Du trenger ikke å gi snop til noen før de har tatt av seg maskene."

En stakket stund spurte jeg meg selv om folkene i Barnevakten rett og slett har glemt hvordan det er å være barn, og derfor ikke skjønner hvilket overgrep dette ville være. Men så slo det meg: Det hele handler om at halloween skal være kjekt også for de voksne! Da falt også følgende konstruktive budskap fra daglig leder Øystein Samnøen inn i puslespillet: "Vi oppmuntrer til en positiv dialog der budskapet til barna er at de skal være morsomme og spre glede, heller enn å irritere og skremme."

Jeg har alltid håpet at noen ville ta et skikkelig oppgjør med Pippi Langstrømpe, Emil fra Lønneberget og andre bøker og filmer som saboterer mine planer om å dressere ungene til prakteksemplarer. Kanskje det endelig er på vei?