Stuerent

Det var ikke bare jeg som la merke til kronikken til Marianne Mjaaland (se artikkelen under). Hun har fått mye oppmerksomhet i flere riksdekkende aviser. Og selv om hun gikk så langt som til å kalle abort for drap, har ingen reagert med avsky mot hennes synspunkter.

Kan hovedårsaken være at abortloven står så fjellstøtt at ingen lenger blir engasjert? Eller handler det om samtaleformen? Det er unektelig noe annet med en selvransakende kvinnelig lege, som selv både har tatt abort og utført aborter, enn prester med gamle svarte drakter, langt skjegg og en atferd som folk flest forbinder med behov for psykiatrisk behandling.

Det er vanskelig å ensidig kritisere Børre Knutsens innsats mot abortloven. Det er unektelig en logisk linje fra overbevisningen om at abort er drap, til innsats for å redde det truede offeret. Abortprestene var konsistente på en måte som Marianne Mjaaland ikke er. Likevel får vi stadig vitnesbyrd om at de sterke symbolske markeringene deres kan ha skadet kampen for livet. De brakte folk opp på barrikadene, og gjorde abortkamp til noe som ble forbundet med galskap og hensynsløshet.

Uansett er det mer stuerent å være kritisk til dagens abortpraksis. Den medisinske ekspertisen er tydeligere enn før på hva som skjer i en abort. Også teologisk liberale krefter i kirken, som biskop Tor Berger Jørgensen, har stått fram med et tydelig forsvar for det ufødte livet. Det har ikke ført til voldsomme reaksjoner. Du blir ikke lenger erklært spedalsk om du gir uttrykk for at noe må endres ved dagens praksis.

Det er ikke sikkert det er så umulig å få folkeopinionen med seg i en mer restriktiv holdning til abort. Kanskje KrF likevel har en mulighet til å få gjort noe? Vanskelig å si. Det ville nemlig kunne føre til et mindre fokus på hovedstrategien, som handler om mer penger til småbarnsforeldre. Og penger er kjempeviktig. Også for KrFs velgere.