Eventyrlig

Hva gjør du når du har brukt flere timer på å kjøre ned fra platået ved Manyarasjøen fordi veien var så bratt og dårlig, stupene så høye og Hiacen så skranglete, og veien ender i en elv. Hiacen er absolutt ikke egnet til å kjøre over elver med, og det er ingen mulighet til å snu. Det er rett og slett for bratt. Da er det bare å sette av passasjerene, få dem til å vasse over for å teste dybden og bunnen, og la det stå til.

Eller hva gjør du når du må stanse fordi en kjempeflokk elefanter sperrer veien for deg, og den største snur seg mot bilen og ser ganske gretten ut? Da er det bare å slukke motoren, holde pusten, og prøve å holde videokameraet så rolig som mulig.

Dette var et glimt av helgens opplevelser for familien Gjøsund, på tur til Tanzania med familien Mjølhus. Jeg tror ikke jeg trenger å si at guttene er ganske fulle av inntrykk etter turen som begynte tirsdag morgen. I kveld er vi hjemme igjen. Alle har lagt seg, med unntak av meg som er oppe for å legge ut rapport.

Det blir for mye å fortelle nå. Dere får vente til filmen kommer :) Men her er noen smakebiter:

Vi har fått motorstopp midt i masai-land, fikset bilen på et verksted som bestod av en verktøykasse, en fingerferdig familie og en bøtte full av skruer og mutre, fortalt alle barna-vitser så vi grein, sett på en ufattelig stjernehimmel, kommet fram til Haydom i stummende mørke, besøkt nye misjonærboliger i Katesh, ved foten av Hanang-fjellet, kjørt feil i to timer og 20 minutter uten at det gjorde noe fordi synsinntrykkene var så flotte, fått omvisning på Haydom sykehus, spist mæhæ-bær som bare Rune likte fordi han er vokst opp med dem, holdt pusten fordi veien var så bratt, sett de fleste dyrene som kan sees i Afrika, grillet antilope over bål ved foten av Kilimanjaro, lyttet til dyrelydene i et kjempetrangt telt, og spist middag på restaurant til den nette sum av fem kroner per porsjon (sju inkludert coca cola).

For å si det sånn: For oss vil det alltid være et før og et etter turen til Afrika.