Et kjærlighetseventyr
Det var en gang en konge som bodde i et kjempestort slott. Han var omgitt av mange tjenere og all mulig luksus. Smellvakre prinsesser fra naborikene sto i kø for å gifte seg med ham. Men kongen var ikke interessert i noen av dem. De var søte og vakre, men vakte ikke følelsene hans.
Men en dag fant kongen kvinnen i sitt liv! Han var på ridetur ute i skogen da han så en fattig, skitten, fillete og forkommen jente utenfor en falleferdig hytte. Han falt pladask for henne! De andre i følget holdt seg for nesa, men kongen var dypt forelsket. Henne ville han ha!
Det store spørsmålet for kongen ble: Hvordan skulle han vinne hjertet hennes?
«Vinne hjertet hennes?» spurte kammerfolkene. «Hvorfor skal du det? Du er jo konge! Kan du ikke bare ta henne med deg til slottet ditt, ferdig med det?»
Kongen ble rystet. Den som elsker et menneske, ville aldri ta henne med seg med makt. Det ville jo være et overgrep. Nei, han ville vinne hjertet hennes.
«Okei», foreslo følget. «Du kan overøse henne med gaver og gjøre henne til en kvinne som passer perfekt på slottet. Du kan friste henne med et problemfritt liv. Hun vil bli så glad i det livet at hun aldri mer vil tilbake til hytta i skogen.»
Kongen tenkte over muligheten. Problemet var bare at han ville vinne hjertet til jenta! Han ville at hun skulle elske ham, ikke tingene han kunne gi, eller det lette livet hun kunne få. Og hvordan ville det gå med jenta, hvis hun plutselig fikk en status langt over alle andre mennesker. Hun ville bli en helt annen person enn den fattige jenta han ble så ufattelig glad i. Nei, skulle han vinne hjertet til jenta, måtte han slå den muligheten fra seg.
En annen i følget kom med et glupt forslag: «Du konge, er jo en flott mann, du er fantastisk i all din prakt. Ta hele prakten din med ned i fattighuset og blend henne. Hun kommer til å bli så oppslukt av din herlighet at hun ikke klarer å tenke på annet!»
Kongen vurderte forslaget. «Ja», medga han. «Hun vil sikkert bli stum av min herlighet. Hun vil sikkert falle ned for mine føtter. Hun vil sikkert love meg troskap og bli min slave resten av livet. Men er det kjærlighet? Hun vil stadig bli minnet om gapet i forskjell som det er mellom meg og henne. Er ikke kjærlighet basert på likhet?»
For et dillemma kongen var i! Kjærlighet basert på likhet... Og han kunne ikke gjøre henne lik seg. Hva skulle han gjøre?
Kongen gjorde noe som ikke passer i et eventyr. Men det er sånn det slutter. Kongen ga avkall å slottet, tjenerne og hele ruklet. Han kastet klærne og ble like fattig som jenta. Så gikk han ut i skogen for å vinne hjertet hennes.
(Fritt etter Søren Kierkegaard)
«Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: For deres skyld ble han fattig da han var rik, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom.» (2 Kor 8,9)God jul!
