Usikker type
For noen år siden prøvde jeg å studere gresk ved siden av jobben. Eksamenskarakteren jeg oppnådde lyser fremdeles grelt mot meg på StudWeb: «Ikke møtt»! Med desto større fallhøyde har jeg meldt meg opp igjen denne høsten. Kom sent i gang, og må henge i for å ta igjen de andre, men det får stå sin prøve.
Men det var det jeg skulle si: Jeg har oppdaget at jeg er den sjenerte typen. Én ting er å stå på en talerstol med noen hundre i salen. Det går greit. Noe helt annet er å være ny i en veletablert klasse som kan ufattelig mye mer enn deg selv. For å si det sånn: Du sitter ikke og slenger ut kule kommentarer når greske og grammatikalske fremmedord hagler gjennom rommet og regler som virker greie og selvsagte på alle i klassen, er like logiske som Joker nord i mine ører: «Oi, der forsvant den nasale avlyden i konjugasjonen av aorist II verb med temavokal, for ikke å si at hele stammen ble spist opp av et synonym som bare forekommer i dette tempus, det er bare å pugge listen over verb det gjelder.»
Jeg er takknemlig for de to prestestudentene som viste seg som medmennesker: Den ene var koselig og spurte om det var Alf jeg het, han andre så ned på øvingsheftet mitt (jeg var kommet til leksjon tre, de er ferdig med leksjon 20!). «Her går det fort, ja», sa han overbærende. Det ga meg i det minste en anledning til å presentere meg :)
«Du har utrolig stor tro på deg selv, Alf», sa en tidligere kollega. Hun rakk aldri å bli kjent med meg. For nå har jeg skjønt det. Jeg er utrolig usikker på meg selv! Det handler bare om å komme i de rette omgivelsene.
Du virket ikke usikker da du talte på UL i sommer, men jeg skjønner godt hva du mener. Jeg studerer journalistikk og er sjenert. Det er vel lite som er så selvmotsigende som det å være sjenert og ønske om å bli journalist. Tiden vil vise om det er mulig å kombinere de tingene
SvarSlettHei Silje! Fullt mulig å være sjenert og journalist! Man blir tryggere i rollen etter hvert. Dessuten er det bruk for journalister som forstår og identifiserer seg med vanlige mennesker, ikke bare de flokkdyra som tråkker ned lik for å komme på forsiden.
SvarSlettMitt poeng: Det å være sjenert er en normal reaksjon. De færreste av oss takler alle situasjoner like godt inni oss som vi later som. Det kan være greit å tenke på når alle rundt oss ser kjempesikre ut.