Så som i himmelen
Noen har spurt meg hvordan det gikk med talen.
Vel, etter taler har jeg en tendens til å forsvinne ut og hjem før jeg rekker å snakke med folk som sier ting jeg ikke tror på likevel, så jeg vet ikke. Men jeg tror fokuset var på Jesus og nåden.
Fremføringsmessig tror jeg at filmen "Så som i himmelen" reddet meg. Min alltid trofaste kone hentet den på Videoforum (siden jeg var så sent ute), jeg fant et bra klipp, og teknikerne klarte faktisk å vise det! Vi er tross alt NLM, så tilhørerne var ikke bortskjemte med sånne effekter på forhånd ...
Når det gjelder filmen, så jeg den (for tredje gang) da jeg kom hjem etter møtet. Jeg synes den er utrolig fin. Først og fremst full av kjærlighet og varme, men også full av tankevekkende innsikt i menneskesjelens mindre åpenlyse områder. Første gangen jeg så den, var på kino 12. april 2005. Da ble folk sittende helt til rulletekstene var ferdig. Ifølge regissøren skjedde dette på kino etter kino i Sverige også. Jeg tror det forteller noe om hvilke kvaliteter og verdier folk ønsker i livet sitt.
Hei.
SvarSlettLurer på om du talte som da jeg hørte deg første gang - på Oppegård? Den var intern. Unnskyld.
En annen ting jeg lurer på, er hvorfor en film med en slik tittel ikke er et selvsagt innhold i et misjonsfeltbibiliotek?
Gjermund
He he, det begynner å bli noen år siden. Utrolig at du husker det, du kan jo ikke ha vært eldre enn 11-12 år!
SvarSlettApropos misjonsfeltbibliotek. Det høres så fromt ut, men kjenner jeg misjonærene rett går det i ganske gjengs action :)
Til dette vil jeg si: Jeg var nok minst 14 - eller i hvertfall 13 - år gammel! Må innrømme at jeg er litt usikker på om det var Kolbotn eller Oppegård, men det var kanskje begge plasser. Syntes i alle fall du var en smule engasjert husker jeg! Skjønte ikke stort av det som foregikk på den tiden gitt.
SvarSlettOg hva misjonsfeltbibiliotekene angår - de skal være litt fromme - misjonærenes eget bibiliotek er en ganske annen ting... Selv om det også bør inneholde minst en tittel av Rosenius og "Jeg vet på hvem jeg tror". Jeg er trygg i så måte.
Men tale - det gjør jeg ikke så mye av. Ikke i store forsamlinger i hvertfall, selv om en og annen språklærer ikke har noe valg, men øves flittig på.
Gjermund
"Så som i himmelen" er en helt grei og ok film, men samtidig også ganske så oppskrytt. Helt ok feelgood som sier noe om varme og kjærlighet pluss litt flaflafla-tro. Terningkast svak firer. Skal man se en bedre kor-relatert film anbefales "Mathieu og korguttene". Og når vi først er inne på fransk film: "En langvarig forlovelse".
SvarSlett