Kjipt å tale

Sitter ved skrivebordet hjemme og vrir meg. Skal tale i kveld, på ungdomsmøte i Misjonssalen i Oslo. De har fellesskapsuke som avsluttes med dette møtet. Jeg skal «sette fokus på det grunnleggende i kristen tro i en ramme og med et språk som er lett tilgjengelig».

Typisk meg å forberede meg samme dagen. Typisk meg å vri meg på stolen, seks timer før møtet begynner, uten å komme på noe. Typisk meg å bli mer og mer nervøs, jo nærmere møtet kommer, fordi jeg ikke vet hva jeg skal si. Temaet er en skikkelig floskel: «Jesus setter i frihet». Jeg liker det. Alltid gøy å la seg utfordre av floskler som ofte er fulle av forhåndstolkninger.

Det er bare det at det stilles visse krav.

For det første skal jeg være pedagogisk (les: lettfattelig, fengende, kul, interessant, intelligent, you name it). Det stiller krav til morsomme historier, problemstillinger som tilhørerne kjenner seg igjen i, en knirkefri framføring, osv.

For det andre skal jeg være bibelsk. Jeg må skrelle bort uvesentlighetene, spisse det inn mot et sentralt og viktig poeng, det som betyr mest når det kommer til stykket. Det bibelske poenget må være så klart at alle oppfatter det, samtidig må det vektlegges på en sunn og god måte.

Og så må jeg få bukt med de tankene som gjør det vanskelig å stå på en talerstol: «Alf, det kan sitte folk i salen som ikke liker deg, som ikke liker din forkynnelse, som kanskje mener at du burde holdt deg unna talerstolen, osv. Folk som kjenner dine feil, som tenker at man bør ha en standard på livet sitt som er over din før man vitner om Jesus. Folk som ikke synes du passer inn.» En gang reiste faktisk en fyr seg og gikk i protest da jeg talte. Jeg tror ikke han var helt god, men jeg ble satt ut.

På den annen side: Kristen forkynnelse handler ikke om meg, det jeg har fått til, eller det jeg kan levere på talerstolen.

Kristen forkynnelse handler om Jesus. Den er et vitnesbyrd om at Gud elsker syndere, inkludert meg, selv om jeg skulle være den største. Og det vitnesbyrdet fungerer hvis Den hellige ånd gjør noe med den som hører.

Det er bare å gjøre sitt beste og la Gud ta seg av resten.